Spinal stenose når ryggen blir for trang

spinal stenose er en tilstand der ryggmargskanalen eller nervekanalene i ryggen blir for trange. Nervene får mindre plass, og dette kan gi smerter, nummenhet, svakhet og redusert gangdistanse. Tilstanden rammer oftest personer over 50 år, men kan også oppstå tidligere hos noen.

Hos mange utvikler plagene seg langsomt. Først kommer litt tyngdefornemmelse eller stikking i bena ved gange. Etter hvert må den som er rammet ofte stoppe opp, bøye seg fremover eller sette seg ned for å lindre symptomene. Flere beskriver at de kan sykle langt, men bare gå korte distanser før smertene kommer. Denne kontrasten er typisk for spinal stenose.

Når nervene står i klem over tid, kan det påvirke både funksjon, livskvalitet og aktivitetsnivå. Mange lurer på hvor grensen går mellom vanlige aldersforandringer og en tilstand som bør vurderes for kirurgi. Her spiller både symptomene, varigheten og funn på MR en viktig rolle.

Hva er spinal stenose og hvorfor oppstår den?

Spinal stenose betyr rett og slett trang ryggmargskanal. Med alderen skjer flere forandringer i ryggen som samlet sett gjør plassen for nervene mindre.

Noen viktige mekanismer er:

– Beinpåleiringer rundt ledd og virvler som vokser inn i kanalen
– Fortykkelse av leddbånd, særlig ligamentum flavum bak ryggmargen
– Gradvis uttørking og sammensynking av mellomvirvelskivene
– Artrose (slitasje) i småledd i ryggen

Når ryggen er ung, har nervene romslige forhold. Med årene kan kombinasjonen av disse forandringene gi en innsnevret tunnel som nervene må passere. Jo trangere tunnel, jo større risiko for smerte, nummenhet og kraftsvikt.

Tilstanden deles ofte inn i to hovedtyper:

– Cervical spinal stenose tranghet i nakken, nært ryggmargen
– Lumbal spinal stenose tranghet i korsryggen, der nerverøttene går ut mot bena

Cervical stenose kan gi nedsatt håndfunksjon, finmotoriske problemer, nummenhet i fingre og ustø gange. Lumbal stenose gir oftest smerter, nummenhet og tyngdefornemmelse i ben ved gange, noen ganger også svakhet.

En typisk form for lumbal stenose er claudicatio spinalis. Her opplever pasienten økende plager jo lenger han eller hun går. Etter kort pause, eller ved å bøye seg fremover, slipper symptomene gradvis taket. Denne bedringen i bøyd stilling skyldes at ryggen da åpner kanalen litt og gir nervene mer plass.

Symptomer som bør tas på alvor

Mange har aldersforandringer i ryggen uten store plager. Det er derfor ikke MR-bildene alene som avgjør om spinal stenose er et problem, men kombinasjonen av funn og symptomer.

Typiske tegn på lumbal spinal stenose:

– Smerter, prikking eller nummenhet i ett eller begge ben
– Tyngde eller dødhetsfølelse i ben ved gange
– Behov for hyppige pauser ofte etter kort gangdistanse
– Lindrede plager ved fremoverbøyning eller når man setter seg ned
– Bedre toleranse for sykling enn for gange

Typiske tegn på cervical stenose:

– Nedsatt fingerferdighet, for eksempel problemer med knapper eller blyantgrep
– Nummenhet eller prikking i hender og underarmer
– Ustø gange eller følelse av dårlig balanse
– Noen ganger økt stivhet i ben eller spastisk gange

Alvorlige symptomer som krever rask vurdering, er blant annet betydelig kraftsvikt, problemer med å kontrollere blære eller tarm, eller plutselig endring i gangfunksjon. Slike tegn kan tyde på sterk nervepåvirkning.

Når konservativ behandling som trening, fysioterapi og smertelindring ikke gir tilstrekkelig bedring, kan kirurgi bli tema. Målet er ikke å lage en ny rygg, men å gi nervene mer plass slik at funksjonen bedres og smerter reduseres.

Kirurgisk behandling og tiden etterpå

Kirurgisk behandling ved spinal stenose går i hovedsak ut på å fjerne det vevet som presser på nervene. Inngrepet gjøres som regel i narkose, gjennom et lite snitt midt på korsryggen eller nakken, avhengig av hvor trangheten sitter.

Prinsippene for operasjon ved lumbal stenose:

– Tilgang via et begrenset snitt i huden
– Skånsom splitting, ikke deling, av ryggmuskler for å bevare styrke
– Bruk av mikroskop for godt innsyn og presisjon
– Fjerning av benpåleiringer og fortykket leddbånd som klemmer på nervene
– Målet er å avlaste nervene uten å svekke selve ryggstabiliteten mer enn nødvendig

Selve operasjonen tar ofte under en time. Mange kan reise hjem samme dag etter noen timer observasjon, forutsatt at allmenntilstanden er god og reiseveien ikke er for lang. Ved lengre reise anbefales ofte en overnatting i nærheten.

Som ved alle kirurgiske inngrep finnes risiko for komplikasjoner, som blødning, infeksjon, nerveskade, blodpropp eller lekkasje av spinalvæske. Slike hendelser er sjeldne, men alvorlige, og gjennomgås nøye med pasienten i forkant. God kartlegging av tidligere sykdommer, medisiner og allergier reduserer risiko.

De første ukene etter operasjonen merker mange smerter fra operasjonssåret og vevet rundt. Dette er normalt og avtar som regel i løpet av 26 uker. Mange opplever også at gamle utstrålende smerter kan blusse opp igjen noen dager etter inngrepet på grunn av hevelse rundt nervene. Denne hevelsen går vanligvis tilbake av seg selv.

Anbefalte prinsipper etter operasjon:

– Ta smertestillende som foreskrevet de første ukene
– Kom raskt i gang med korte, hyppige gåturer gjerne flere korte istedenfor én lang
– Unngå tunge løft, brå bevegelser og hard trening de første 6 ukene
– Begrens sitting på harde, rette stoler i starten bruk stol med ryggstøtte eller hvilestilling
– Vent som regel med fysioterapi til etter kontroll hos lege, ofte rundt 6 uker

Ryggen tåler tidlig, kontrollert belastning bedre enn langvarig sengeleie. Mange opplever derfor at jevn bevegelse, innenfor smertegrensen, gir en trygg og gradvis opptrening. For de fleste vil nervene bruke tid på å komme seg etter at trykket er fjernet. Bedring kan fortsette i måneder etter operasjonen.

For pasienter som vurderer kirurgi, kan det være nyttig å snakke med spesialister som har lang erfaring med denne typen inngrep. Oslofjordklinikken i Sandvika har et etablert fagmiljø innen nevrokirurgi og ortopedi, med særlig kompetanse på ryggkirurgi. Mer informasjon om utredning og behandling finnes hos Oslofjordklinikken på sandvika.oslofjordklinikken.no.

Her kan personer med mistanke om spinal stenose få vurdert egne symptomer, gjennomgå bildediagnostikk og diskutere både konservative tiltak og eventuelt operasjon med erfarne ryggkirurger.